Darien Gapster

Første dagen med denne turen måtte vi kjøre i 10 timer på veier som besto av 1/3 dårlig grusvei, 1/3 grusomt hullete asfaltvei og 1/3 nesten like grusomt hullete asfaltvei. Neste dag dro vi i båt ut til La Miel, der turen med båten Darien Gapster skulle starte. Vi gikk over grensen til Panama, der vi da sto på grensa mellom sør- og sentral amerika.Vi fikk oss et bad og fyrte bål om kvelden, uvitende om stormen som senere skulle treffe leieren vår. Vi voknet i 4 tida av at det regnet ganske bra inn i teltet. Kapteinen på båten dro da en ekstra pressenning over teltet vårt, noe som stoppet regnet i nøyaktig 5 minutter før det regnet like mye inne i teltet som det gjorde ute. Alle 10 i teltet måtte da flykte inn på et betonggulv resten av natta.

 

Med dårlig søvn og fortsatt mye regn fortsatte vi turen for å stemple oss inn i panama. Dette var lettere sagt enn gjort. Da vi kom fram til immigrasjonen var det mye plass ved brygga, men det var ikke tale om at vi fikk lov til å legge til der. Vi måtte derfor ankre opp og svømme/vasse i land for å stemple passene våre. Det viste seg også at to av passene var stemplet ut av Colombia for over 48 timer siden, noe som ikke er lov. De måtte derfor reise tilbake til Colombia for å stemple seg ut på nytt. Dette tok lang tid, så når de var tilbake i Panama, var immigrasjonen alt stegnt. Vi måtte derfor sove en natt på et "hotell" nær immigrasjonen for å vente på at immigrasjonen åpnet neste dag. Vi måtte også hente våre små sekker fra båten, så da var det bare å vasse ut i vannet igjen og bære sekkene over hodet. Følte oss litt som ulovlige
immigranter da. Kvelden ble brukt til å drikke øl.

 

 

Neste dag fikk alle tilslutt stemplet passene, og vi kunne fortsett reisen. Vi fikk faktisk lov til å legge til kai, og slapp å vasse ut til båten igjen. Etter mye sjø og mange kvalme mennesker kom vi fram til øya vi skulle sove. Dette var en øy som var bebodd av "kunaer", som er verdens nest minste/laveste folkeslag. Her sov vi i hengekøyer, og fikk vår beste søvn på turen. Neste dag fikk vi vår første ordentlig solfylte dag.

 

Kuna do, ekte vannklosett

Etter to og en halv time i båt kom vi fram til Iguanu Island. Dette var en ubebodd palmeøy vi hadde for oss selv en hel dag. Vi snorkla og fikk sett krabber, fargerike fisker og Anne-Marte fikk sett en hai!!! På kvelden tente vi bål, spiste pasta med hummer, smakte på snegle (overraskende godt!), og vi spiste smoores (marshmellows, kjeks og sjokolade bladet sammen). Vi sov nok en natt i telt, men denne gangen fikk vi sove der hele natta uten en dråpe :)

 

 

Ferden gikk videre til en ny liten idyllisk palmeøy. Her snorkla vi og så mange sjøstjerner, vi til og med levert sjømaten ferdig laga til vår lille perle i San Blas. Anne-Marte var nok en gang heldig og så en stor rokke (var ingen andre som så den men...) Etter noen timer begynte det så smådt å regne igjen, så vi dro videre til der vi skulle sove. Dette var nok en kuna øy, men litt mer sivilisert enn den andre.

 

Siste dagen tilbrakte vi på enda en liten idyllisk palmeøy. Vi solte oss, leste og spilte volleyball før vi reiste inn til fastlandet og fikk oss en ordentlig svingete biltur. Det var de bratteste bakkene vi noen gang har kjørt. Skulle tru de brukte opp all dynamitten i panamakanalen...

Turen begynte ikke altfor bra, men fikk en god slutt. Og vi sitter igjen med mange morsomme opplevelser!