Guatemala :)

Etter Nicaragua bar turen videre til Semuc Champey i Guatemala. Vi kom fram dit etter 2 dager i buss. De
første bussene var greie, men de to siste timene tok vi en lokal liten buss med plass til 25 personer.
Til slutt endte det med at vi var 42 personer... Folk satt oppå hverandre og noen sto som sild i tønne.

Neste morgen gikk Anne-Marte og Marie de ti minuttene det var å gå til paradis på jord. Midt inni jungelen
åpnet det seg mange naturlige bassenger med turkist vann. Man kunne skli ned fra ett basseng til et annet.
Skal noen til Guatemala, reis til Semuc Champey!!!

 

 

 

 

 Vi prøvde oss også på grottevandring. Vi vassa, klatra og svømte 800 meter innover med stearinlys i den ene hånda, ikke alt var like lett, men dette var også en kjempeopplevelse.

 

 

 

 

 

 

 

 Videre gikk turen til Flores, en liten halvøy nord i Guatemala. Vi sto opp 04.00 neste morgen, 17. mai,
for å reise til Tikal, Mayaruiner. Man går rundt i jungelen, og plutselig ser man store ruiner stikke
opp mellom trærne. Man må gå rundt i mange timer for å få med seg alt, for det er et stort område, så vi
fikk bare med oss de største og viktigste ruinene.

 

 

 

 På kvelden traff vi en annen nordmann fra bergen, og fikk skåla litt for Norge. 

I dag slapper vi av på hostellet og oppdaterer dere litt på bloggen! :)

Nicaragua :)

Vi startet vårt Nicaragua-opphold på Spa-hotell i          
Granada for å feire bursdagen til Anne-Marte. Vi
bevegde oss ikke så langt utenfor hotellet, men
brukte mesteparten av tiden ved bassengkanten og på
spabehandlinger. På fredagskvelden feiret vi med
god middag og hvitvin!

 

 Søndagen beveget vi oss et par timer sørover igjen, for å besøke Isla de Ometepe.

Dette er en øy med to vulkaner, en aktiv og en som ikke er aktiv. Første dagen dro Marie opp på den minste, og ikke aktive, vulkanen Maderas. Det var en kjempefin gåtur oppover gjennom jungel, med masse forskjellige dyr. Litt småredd så jeg en slange slynge seg rett foran beina mine, men den var heldigvis mer redd for meg enn jeg for den, kanskje...

 

 

 Vi fikk også den ideen av vi skulle leie oss scootere. Vi gikk bort og spurte mannen om vi kunne leie de selv om vi ikke hadde med oss sertifikatene våre. Da tok han bare en telefon til politiet på øya for å høre om det var i orden... Da det var greit for dem måtte han bare være sikker på at vi kunne kjøre. Vi sa selvfølgelig at det ikke var noe problem, selv om Marie hadde aldri satt sin rumpe på en scooter før.
Det gikk heldigvis bra, og vi fikk oss en fin tur rundt på øya, der vi måtte stoppe for kuer som gikk i veien.

Så gikk turen videre til León. Her fant vi ut at vi skulle prøve vulcano-boarding. Vi ble henta på hostellet i en lastebil der vi satt på benker langs veggene.


 Vi kjørte i en time før vi kom fra til bunnen av vulkanen. Vi fikk vært vårt "akebrett", briller og en heldress som vi måtte bære med oss oppover. Vi fikk høre da vi gikk oppover at dette var Nicaraguas mest aktive vulkan med utbrudd sist i 1999.
 
 
Da vi kom til toppen var det bare å ta på seg dressen og brillene før vi ble sendt nedover. Rekorden på akebrett var 90km/t...
 

Jenni kjørte først og kom seg ned etter et lite fall, men ingen store skader. Marie kom etter, men brettet hennes blei ødelagt så hu måtte dytte seg nedover og ble belønnet med en halv øl for dagens tregeste. Så var det Anne-Marte sin tur, hu var ikke fullt så heldig. Hu fikk litt for stor fart og falt, det endte med et stort skrubbsår på underarmen og et sykehusbesøk for å skjekke fingrene. Heldigvis var ingenting brukket, og hu fikk en øl for verste fallet den dagen.
Resten av tiden i Leon brukte vi på å se oss rundt i byen, se på salsa og drikke litt øl!