Uyuni

Vi valgte å ta en nattbuss fra La Paz til Uyuni. Det ble ikke helt som forventet, for 3 norske jenter
som var vant til høy standard. Vi ble møtt av en boliviansk skranglekasse som var utgått på dato
med skitne tepper, dårlige seter og en stram lukt. Vi kom oss igjennom turen og skjønte at vi måtte senke
standaren, siden alle de andre backpackerne på denne bussen syntes det var helt ok!

Vi dro på en 3dagers guidet tur fra Uyuni nedover til den Chileanske grensen,
hvor vi hadde flere stopp ved turistattraksjoner. Vi dro sammen med 3 gutter fra Argentina.

The Salt Plane
Vi var på verdens største tørrlagte saltvannsinnsjø, hvor vi tok kule bilder og besøkte salt hotellet.
Siden det er regnsesong lå det en lag med vann over saltet, så vi kunne ikke kjøre tvers over sjøen,
det ble for farlig, så vi kjørte rundt.

 

 

Det var masse dyr langs veiene, 

og vi fikk tilogmed sett litt Llama Sutra som de kalte det. 

Det var flere områder hvor det var masse store steiner som lå spredd rundt omkring. Disse klatret vi opp på
og fikk sett utover. Vi fikk også sett The tree of Rock.

Vi var å så på forskjellige laguner,      

hvor det var masse flamingoer.

 

  

På turen hadde vi en veldig hyggelig guide og vi fikk servert mat underveis.
Vi sov på noen enkle hosteller.

                           

Vi var oppi vulkanen Sol de Mañana, 5000moh.
Nå var det trygt å være der, men om noen år kunne denne vulkanen stå i full fyr.
Vi sto nede i krateret og så det boblet veldig rundt oss.
Det var leirevann som boblet, men under der lå lavaen.

 

La Paz

The Death Road

Vi ble kjørt opp til 4700 moh, her var det snø, tåkete og kaldt.
Vi fikk frokost og utdelt utstyr før vi begynte syklinga.

Første delen av turen var på den nye delen av veien, som var asfaltlagt.
Da vi skulle begynne på "the death road" klarnet været opp
og det ble varmere ettersom vi kom lengere nedover.
Nå var det ikke lengere asfalt, men en smal, svingete grusvei.

Når vi syklet var det stupbratt mange hundre meter rett ned på den ene siden.
På vei nedover møtte vi noen biler, men veien er heldigvis stengt for andre enn de som bor der.

 

Vi stoppet flere steder underveis hvor vi tok bilder og fikk høre om noen av de som hadde dødd der.
På 16år hadde 36 syklister mistet livet, vi ble heldigvis ikke en del av den statistikken :P

Vi syklet i alt 3500 høydemeter nedover.
Vi avslutta turen men middag og bading.

Så skal du noen gang til La Paz i Bolivia er det et must å sykle "Death Road"

Arequipa

Vi dro på en 2dagers tur til Colca Canyon, en av verdens dypeste.
På veien stoppet vi på 3600moh, ved et utsiktspunkt for å se ørn.

 

Vi gikk ned ca 1000høydemeter, fra 3100 til 2100 moh.
Vi gikk i ca 3timer for å komme ned, og der var det en oase hvor det bodde 200 mennesker.
Her skulle vi spise og overnatte til neste dag.

 

 

Sprek som hu var gikk Marie opp igjen neste dag, på 2,5time,
mens Anne-Marte og Jenni prøvde seg på taxi'n, som for anledningen var muldyr.





På veien hjem igjen stoppet vi i en av mange små landsbyer der vi fikk kose med Alpakka og
Lama, og vi fikk holde en ørn. Vi stoppet også på det høyeste punktet somvar på 4900 meter.

 

 Etter Arequipa dro vi til La Paz, men på veien måtte vi overnatte i Puno
(byen ved Lake Titikaka på Peru sida).
Dette var et skikkelig høl, som ikke hadde noe annet å by på enn turer til Titikaka sjøen.

Vinsmaking ;)

 Vi besøkte 2 forskjellige vingårder. En nymotens og en gammeldags. Vi ble vist rundt,
men høydepunktet var selvfølgelig når vi fikk smake.

           Mannen som serverer oss hadde nok prøvesmakt mere enn en gang,
han var ikke helt stødig.

 På den siste vingården ente det opp med at vi kjøpte litt ekstra å drikke på, og fikk danse opplæring i salsa. Hoftene var ikke helt på plass, men satser på at det blir bedre etterhvert :P